Dag 26: Kristiansand - Lindesnes fyr!

103 km. Teltet var endelig litt tørt om morgenen for en gangs skyld, og det var godt. Et par svenske flickor ravet inn i teltet ved siden av et par timer etter vi la oss, og klarte å lavære å rive opp barduner og søle øl på teltene våres. Men det var underholdning å høre på. Anyway: Første oppgave for vår aller siste dag var å finne en sykkelreparatør til Stian - igjen! Vi fikk fikset sykkelen hans på sparket (mens vi spiste frokost, dvs. tømte i oss alt hva vi hadde igjen av mat i posen) og kom oss avgårde sånn passe tidlig.

Dette skulle liksom bli en sjarmøretappe, men det startet friskt med mange små og halvstore, men tildels veldig bratte bakker på ytre vei mot Mandal. Veien var flott, utsikten fra den var veldig fin, og været var nydelig og varmt, men det var rimelig slitsomt. Vi tok en tidligere første rast enn vanlig, bare fordi vi var helt utslitte. Det var tydlig at tre uker på sykkel begynte å tære på kroppen og at en hviledag hadde gjort seg. Men det var ikke aktuelt nå! Endelig etter mye slit, kom vi oss til Mandal, og der traff vi Mikkels foreldre og eldste sønn, Jørgen, som var veldig glad for å se pappa igjen. En god pause ble det, og etter litt usunn mat og mye drikke (det var varmt) så kom vi oss videre, nå uten bagasje! Det var deilig det. Snart var vi på E39 videre mot Vigeland, og veiene var bra, veiskulderen var ofte bred nok til å sykle relativt trygt og sykkelen var betraktelig lettere uten bagasje. Det var herlig! Ikke lenge etter var vi i Vigeland, og nå var det bare rv. 460 ut til fyret igjen. Stemningen steg i troppen!

Vi ble først passert av Mikkels familie, og da vi tilslutt nærmet oss målet kom også Stians søster med familie og tok oss igjen. Nå var det bare en mil igjen og vi kunne bare kose oss den aller siste biten. En fantastisk følelse, og jeg kjente sterke følelser begynte å melde seg. Med jubel og klump i halsen kunne vi endelig sette fra oss sykkelen, dele ut svette klemmer og helle i oss velfortjent sjampis, levert av Mikkels søster Kari.

Det ble tatt en haug med bilder, og vi ble intervjuet av en fyrvokterassistent som skulle oppdatere hjemmesiden deres. Vi skrev også en hilsen i Nordkapp-Lindesnes-gjesteboka deres. Som for å slutte ringen begynte det å regne og blåse ganske kraftig, antagelig for å minne oss om hvordan vi startet turen vår på Nordkapp.