Dag 26: Kristiansand - Lindesnes fyr!

103 km. Teltet var endelig litt tørt om morgenen for en gangs skyld, og det var godt. Et par svenske flickor ravet inn i teltet ved siden av et par timer etter vi la oss, og klarte å lavære å rive opp barduner og søle øl på teltene våres. Men det var underholdning å høre på. Anyway: Første oppgave for vår aller siste dag var å finne en sykkelreparatør til Stian - igjen! Vi fikk fikset sykkelen hans på sparket (mens vi spiste frokost, dvs. tømte i oss alt hva vi hadde igjen av mat i posen) og kom oss avgårde sånn passe tidlig.

Dette skulle liksom bli en sjarmøretappe, men det startet friskt med mange små og halvstore, men tildels veldig bratte bakker på ytre vei mot Mandal. Veien var flott, utsikten fra den var veldig fin, og været var nydelig og varmt, men det var rimelig slitsomt. Vi tok en tidligere første rast enn vanlig, bare fordi vi var helt utslitte. Det var tydlig at tre uker på sykkel begynte å tære på kroppen og at en hviledag hadde gjort seg. Men det var ikke aktuelt nå! Endelig etter mye slit, kom vi oss til Mandal, og der traff vi Mikkels foreldre og eldste sønn, Jørgen, som var veldig glad for å se pappa igjen. En god pause ble det, og etter litt usunn mat og mye drikke (det var varmt) så kom vi oss videre, nå uten bagasje! Det var deilig det. Snart var vi på E39 videre mot Vigeland, og veiene var bra, veiskulderen var ofte bred nok til å sykle relativt trygt og sykkelen var betraktelig lettere uten bagasje. Det var herlig! Ikke lenge etter var vi i Vigeland, og nå var det bare rv. 460 ut til fyret igjen. Stemningen steg i troppen!

Vi ble først passert av Mikkels familie, og da vi tilslutt nærmet oss målet kom også Stians søster med familie og tok oss igjen. Nå var det bare en mil igjen og vi kunne bare kose oss den aller siste biten. En fantastisk følelse, og jeg kjente sterke følelser begynte å melde seg. Med jubel og klump i halsen kunne vi endelig sette fra oss sykkelen, dele ut svette klemmer og helle i oss velfortjent sjampis, levert av Mikkels søster Kari.

Det ble tatt en haug med bilder, og vi ble intervjuet av en fyrvokterassistent som skulle oppdatere hjemmesiden deres. Vi skrev også en hilsen i Nordkapp-Lindesnes-gjesteboka deres. Som for å slutte ringen begynte det å regne og blåse ganske kraftig, antagelig for å minne oss om hvordan vi startet turen vår på Nordkapp.

Lindesnes fyr

Da var det gjort! Ca. kl 19:40 12. August kom vi frem til målet. Turen tok 26 dager. Ved fyret ventet mamma, pappa og lille Jørgen på Mikkel og søster, Håkon og Tarjei på Stian. Sjampis og ballonger var på plass! :-)

Dagen før dagen

Haha! Nå er vi i Kristiansand! Ca. 9 mil fra målet. Vi syklet over 150 km idag og i morra er det slutt. Siste natten i telt nå. Det føles ganske merkelig egentlig. Vi har vært på veien i nesten fire uker, syklet 12-13 mil om dagen og bodd i telt. Mobilen har vi ladet på esso og kiwi. På de samme stedene har vi lånt dassen. Låra er sure, rumpa er sår og vi har tidenes skille etter sola. Det har har gått oppover og nedover som en berg og dal-bane. Både med veiene, formen og noen ganger humøret. Det høres ganske primitivt og slitsomt ut når man er vant til det vanlige A4-livet, men gjett hva? Det er faktisk ikke så ille. Man finner en hverdag uansett og tilpasser seg fort. Dagene går, man får rutiner og glemmer det 'vanlige' livet. Dessuten så er man jo høy på endorfiner hele tiden. :-) Men nå er det altså snart slutt og vi skal tilbake til A4. Det inkluderer en sixpack eller to! (Og minst 6 mnd uten havregryn). Blir nok bra det også. ;-)

Dag 25: Bostrak - Kristiansand

151 km. Vi startet tidlig og teltet var skikkelig vått. Sola varmet litt, men det var ikke varmt her i sør. Etter en god frokost i sola kjempet vi oss over Gautefallet. Det var tungt å komme igang, men bakkene ned på andre siden var kjærkomne. På "Telemarksveien" rv 41 gikk det veldig greit nedover. Så greit at vi kom helt til Åmli før lunsj. Videre sørover fortsatte de gode veiene, dog litt mer opp og ned enn tidligere. Beina var tunge, men vi kom oss tilslutt til Birkeland. De siste tre milene til Kristiansand var dagens mest slitsomme. Vel framme fant vi fort mat og øl og i mørket fant vi også campingplassen!

Dag 24: Hvittingfoss - Bostrak

132 km. Frokosten ble fortært på en bensinstasjon på Hvittingfoss. Herlig mange moteløver i dette området! Veien videre mot Steinsholdt var relativt flat, men noen lange bakker var tunge. Bakkene over til Siljan og videre til Skien var enda verre. Etter alt slitet var det herlig med karbonader hos moren til Stian. Stolte foreldre sendte oss videre mot Drangedal. Den veien var et helvete for slitner kropper. Ingen flate partier, bare opp og ned. Vi møtte ikke Sputnik, men en mann på over 80 som fortsatt konkurrerte og var 7 ganger verdensmester. Noen mil senere, ikke lenge etter Bostrak, fant vi et sted med så vidt plass til teltene.

Dag 23: Sløvika (Jevnaker) - Hvittingfoss

121 km. Vi våknet til grå og trist himmel, men regnet hadde gitt seg. Vi måtte snart kaste regntøyet. Det kom en regnbyge til, men ellers hadde vi fint vær. Vi møtte en annen syklist langs Tyrifjorden i samme ærend som oss. Etter en tett trafikkert vei til Hokksund var det godt å ha gamleveien til Kongsberg alene. Der møtte vi Tom, middv var bra med litt støtte og tips til videre rute. Vi valgte rute om Skien. To mil senere fant vi plass til et par telt på en rasteplass.

Dag 22: Åsmarka - Sløvika camping

129 km. Ned mot Moelv på morgenen gikk veldig greit. Å finne sykkelveien over Mjøsa var ikke like lett. På vei mot Gjøvik var det skiltet med fin sykkelvei, men etter en km ble vi ledet ut på riksveien igjen og litt senere rett opp en helsikes bakke som aldri tok slutt! Da vi tilslutt var nærmere himmelen enn Gjøvik gikk det selvfølgelig bare bratt rett ned. Hvorfor kunne de ikke lage en sykkelvei som gikk langs Mjøsa? Grr. Vi ville ikke miste all høyden vi hadde slitt for og fant en ålreit slak vei innover i skogen som ledet oss til et flott badevann. Etter nesten å ha krasjet et bryllup i Valdal kirke fant vi rv. 33 og hadde ikke langt igjen til toppen. Plutselig var vi ved Randsfjorden. Der traff vi Mikkels pappa og kom tilslutt til en flott camping som ga oss flott rabatt på teltplass og du par herlige øl hver.

Bobil til salgs

Dette er pappan til Mikkel, Tor Olav (aka TOS). Han møtte oss ved Randsfjorden og hadde med kald drikke og litt snacks. I bakgrunnen ser dere bilen hans, en ombygd varevogn som nå er en mini-bobil. Den er til salgs hvis noen er interessert. :-)

42..

..er svaret på alt, også på hvor mange mil vi har igjen! :-)

Bilder fra Birkebeinerveien 2

Bilder fra Birkebeinerveien 1

Dag 21: Åkrestrømmen - Åsmarka

103 km. I dag kjørte vi Birkebeinerveien! Dagen begynte med frokost utenfor hotellet på Åkrestrømmen, hvor vi kom i prat med bestyreren. Hun sa det ikke var hver dag hun fikk så kjekke unge karer på besøk og bød på en gratis kaffekopp! Veien langs den blikkstille Storsjøen var grei, men asfalten var elendig. Etter en god lunsj i Koppang syklet vi ned gamle Kongeveien til Stai og derfra rv. 3 til Imsroa der grusveien over fjellet begynte. Dette var en merkedag. Vi passerte 2000 km, syklet over høyeste punkt på turen og vi passerte også over 100 timer sykkeltid. Veien opp gikk overraskende greit, men det tok sin tid. Nedover på andre siden ble veien mye dårligere, og så bar det plutselig opp igjen også. Etter seks mil på grus kom vi endelig til asfalt igjen, og vi fant en teltplass i skogen, veldig klar for å sove!

Dag 20: Kvikne - Åkrestrømmen

126 km. Etter en god natts søvn i hytte sammen med familien til Mikkel, måtte vi komme oss av gårde til Tynset for å fikse hjul. Veien var fin over haugen fra Kvikne og været var nydelig. Men trafikken var plagsom. Endelig framme i Tynset fikk vi spist godt med mat, lekt litt med barna på verdens største spark, fikset hjul og tatt en justering av begge syklene. Veien videre gikk slakt oppover på fine veier over til Tuddal. Ned fra toppen var helt herlig med jevnt nedover hele veien til Rendalen. Vi passerte Jutulhogget rett som det var, som anbefales et besøk! Det begynte å bli sent, så vi fant en flott teltplass ved et blikkstille vann. Et par alkoholfrie øl smakte himmelsk.

2K

Idag passerte vi 2000 km! Midt i bakkene opp birkebeinerveien. Vi passerte samtidig 100t effektiv sykkeltid. Det gir en snittfart på 20 km/t.

Nytt hjul

Nytt hjul er på plass! Hos Alvdal-Tynset sport fant de heldigvis et som passet. Timingen var perfekt, hjulet var i ferd med å ta fullstendig kvelden. Stor takk til reparatør Håvard som fikset alt på kort varsel! En kjapp service på begge syklene fikk vi også. Sykkeltrøbbel? Dra til Tynset! Takk også til Mikkels pappa, Tor Olav, som kastet seg rundt og var klar for å kjøre fra Oslo med nytt hjul. :)

Hjulet igjen

Slik ser det ut der en av eikene er festet på bakhjulet mitt. Oppdaget det da jeg tok med hjulet til en reparatør i Trondheim. Idag har sprekken blitt enda verre og det er mye kast i hjulet. Det gikk greit å sykle på idag, men jeg tviler på at det holder veldig mye lenger. Planen nå er at vi rekker frem til Tynset i morra og får tak i et nytt hjul der. Det tror jeg skal gå greit. Hvis alt går galt så er det jo uansett ikke så langt til Alvdal og Flåklypa! ;-)

Dag 19: Trondheim - Kvikne

126 km. Dagen startet med ungemas og ompakking til en sykkelbag hver, slik at Mikkels kone Gitte kunne hjelpe oss med noe av bagasjen på dagens etappe. Det var veldig merkelig å sykle med så lite bagasje (litt regntøy, super-overdel, og mat), men veldig velkomment for en gangs skyld. De første fire milene gikk fort. Vi syklet om Klæbu for å unngå den verste kaoset ut av Trondheim, og det var en fin vei å sykle. Vi kom ned til E6 ved Ler, og derfra var det sykkelvei så og si hele veien til Støren. Der tok vi oss en matpause, og vi møtte et par unge jenter som skulle sykle til Røros, på vei til Oslo fra Trondheim. Det virket som de hadde litt vel mye bagasje for turen, men de klarer seg helt sikkert fint. Det blir bare en tøff tur opp til Røros! Veien opp til Bærkåk derimot er en eneste lang bakke, men den er relativt slak, og med begrenset bagasje gikk det overraskende greit å komme seg opp til Berkåk. Etter 9 mil sykling følte vi oss pigge fortsatt. En mil senere svingte vi inn på rv 3 mot Kvikne og Tynset. Mindre trafikk nå, og det var godt. Men vinden var rimelig slitsom, og den tæret på kreftene. Det var under 3 mil til Kvikne nå, og der fant vi en camping som hadde en fin hytte til alle sammen. Gitte med barna tok oss igjen en km før campingen. Hjulet til Stian har imidlertid utviklet seg til det verre, så er vi er litt spent på hvor lenge det holder. Kanskje får vi tak i nytt hjul på Tynset?

Dag 18: Hviledag i Trondheim

Det var godt med en hviledag i Trondheim, hvor endel av familien til Mikkel kom for å møte oss, og spesielt Jørgen og Sofie som hadde savnet pappa :) Pappa var også veldig glad for å se unga igjen. Det vokser så himla fort! Vi tilbrakte halve dagen i sofaen, den andre i Trondheim sentrum, hvor vi tuslet rundt, spiste litt is, så på Nidarosdomen, og fikset hjulet til Stian. En litt skremmende oppdagelse etter dette var at felgen til Stian begynner å sprekke ved enkelte eiker, og det ser ut som han må ha nytt hjul om ikke lenge.

Ny rute!

Slik ser den nye ruta vår ut. Det er i hvertfall den som er utgangspunktet for resten av turen. Vi dropper kysten og får færre fjelloverganger. Vi hadde jo planer om å se litt flere fjell, men vi har jo også lyst til å komme i mål. Dessuten så begynner vi nå faktisk å bli litt mette av alle inntrykkene. Vi har sett så utrolig mye allerede og syklet såpass langt, at vi nå heller velger kjappeste veien hjem (utenom E6).

Bare litt over 90 mil! Hvis alt går etter planen og vi ikke møter på store problemer, så regner vi med å være fremme i midten av nesten uke. :)

Dag 17: Hjellbotn (Malm) - Trondheim!

113 km. Morgenen startet som de fleste andre - med en overhengende trang til å sove videre, men vi hadde bare 11 mil igjen til Trondheim nå og vi ønsket å komme fram litt tidligere på kvelden enn vanlig. Første pri var å finne en bensinstasjon med ledig dass! Den kom etter én mil. Veien videre viste seg å være mer kupert enn vi hadde inntrykk av fra kartet. Det gikk opp og ned, men beina fungerte bra og det var ikke motvind. Sola var ikke med oss i dag, men kun noen få regndrypp av og til takler vi fint. Etter å ha møtt flere syklister som syklet motsatt vei, en matpause og endel mil senere så kom vi til et passende pauseplass. Det spesielle var at kuene i åsen foran oss hadde bjeller vi hørte veldig godt, på jordet foran oss stod en ung reinsdyrbukk som var veldig interessert i oss, og bak han igjen gikk fem traner og gaulet. Litt surrealistisk det hele. Langs veien kom en stor kar som vi stoppet for å forhøre om enkleste vei til Trondheim. Vi skjønte knapt nok halvparten av hva han sa, selv om han ikke pratet trøndersk. Vi klarte ikke helt å plassere det, men vi konstaterte med at han virket veldig rar. Han hadde hatt problemer med bilen og skulle gå 50 km for å hente noe for å fikse den. Eh, ja.

Snart kom sola da vi kom til Rissa, og det ble plutselig veldig varmt. En matpause til måtte til før vi taklet siste haugen over til Vanvikan der vi akkurat ikke rakk 1830-ferja. Vi måtte vente halvannen time til neste. Vi kjøpte oss litt godsaker (les øl) på butikken og ventet. Vel framme i Trondheim tok vi bussen opp til min kones søster (det var utenfor ruta, så vi har god samvittighet). Her ble vi godt mottatt og fikk deilig kyllingmiddag. Nam!

Mens vi venter på ferja (igjen)

Nå sitter vi i Vanvikan og venter på hurtigbåt som skal frakte oss over fjorden til Trondheim. Vi bomma ferja med et kvarter og må vente i 1,5t på neste. Men hva gjør vel det? Været er varmt, pilsen er kald og i morra har vi fri! Life is good!

Dag 16: Kolvereid - Hjellbotn

Ui hadde tenkt til å starte tidlig i dag, men vi forsov oss og rakk ikke første ferja. Men den andre rakk vi fint og vi begynte på turen mot Namsos. Det var tungt. Det fortsatte med småkupert og motvind. Til tider veldig sterk motvind. Men det var flott terreng og om det gikk sakte, så kom vi oss greit til "vakre" Namsos. De hadde tilogmed søndagsåpen Bunnpris som vi ribbet for godsaker. Ikke flere burgere nå. Etter en god lunsj i sterk sol og sterk vind. Veien videre var mye enklere og tross vekslende vind, så gikk milene oppsiktsvekkende fort. Deilig. Barteland var ikke så ille å sykle gjennom likevel. Vi fant til slutt en fin plass å sette opp teltet innerst i Trondheimsfjorden, i Beitstadsundet.

Ja, takk!

Dag 15: Vevelstad - Kolvereid

143 km. Vi startet tidlig med friskt mot og tok første ferje til Brønnøy. Alt gikk greit tross regn og kaldt. Snart var vi ved neste ferje, vi syklet rett forbi Brønnøysund og så Torghatten bare på avstand. Vi tok ferja over til Bindal, Nordlands sørligste kommune. Og etter litt sykling og mens vi pauset, kom sola! Straks etter var vi i Trønderlag! 6 mil senere med mye opp og ned i spennede landskap fant vi tilslutt en campingplass og krøp slitne til køys. Himmelen var nå
helt klar!

Dag 14: Haugland - Vevelstad

62 km. Natten hadde vært preget av sterk vind og den var der fortsatt. Da vi rundet neset og fikk vinden så vi ikke kom oss ned bakken omtrent, og vi så skiltet til ferjeleiet, så tok vi hintet. Vi ventet en time på hurtigbåten og fulgte den rundt til Lovund og Træna osv. Vi sov litt og jeg trengte virkelig hviledagen. For ikke å tape for mye så tok vi båten til Sandnessjøen og syklet videre derfra. Med flate veier og til tider fin vind så kom vi fort et godt stykke. Vi fant en glimrende teltplass ikke langt fra neste ferje. Fin dag og flott solnedgang over Vega.