Dag 26 + 10 år!

Gjenforening og jubileum på dagen nøyaktig 10 år etter avsluttet sykkeltur!

Dag 26: Kristiansand - Lindesnes fyr!

103 km. Teltet var endelig litt tørt om morgenen for en gangs skyld, og det var godt. Et par svenske flickor ravet inn i teltet ved siden av et par timer etter vi la oss, og klarte å lavære å rive opp barduner og søle øl på teltene våres. Men det var underholdning å høre på. Anyway: Første oppgave for vår aller siste dag var å finne en sykkelreparatør til Stian - igjen! Vi fikk fikset sykkelen hans på sparket (mens vi spiste frokost, dvs. tømte i oss alt hva vi hadde igjen av mat i posen) og kom oss avgårde sånn passe tidlig.

Dette skulle liksom bli en sjarmøretappe, men det startet friskt med mange små og halvstore, men tildels veldig bratte bakker på ytre vei mot Mandal. Veien var flott, utsikten fra den var veldig fin, og været var nydelig og varmt, men det var rimelig slitsomt. Vi tok en tidligere første rast enn vanlig, bare fordi vi var helt utslitte. Det var tydlig at tre uker på sykkel begynte å tære på kroppen og at en hviledag hadde gjort seg. Men det var ikke aktuelt nå! Endelig etter mye slit, kom vi oss til Mandal, og der traff vi Mikkels foreldre og eldste sønn, Jørgen, som var veldig glad for å se pappa igjen. En god pause ble det, og etter litt usunn mat og mye drikke (det var varmt) så kom vi oss videre, nå uten bagasje! Det var deilig det. Snart var vi på E39 videre mot Vigeland, og veiene var bra, veiskulderen var ofte bred nok til å sykle relativt trygt og sykkelen var betraktelig lettere uten bagasje. Det var herlig! Ikke lenge etter var vi i Vigeland, og nå var det bare rv. 460 ut til fyret igjen. Stemningen steg i troppen!

Vi ble først passert av Mikkels familie, og da vi tilslutt nærmet oss målet kom også Stians søster med familie og tok oss igjen. Nå var det bare en mil igjen og vi kunne bare kose oss den aller siste biten. En fantastisk følelse, og jeg kjente sterke følelser begynte å melde seg. Med jubel og klump i halsen kunne vi endelig sette fra oss sykkelen, dele ut svette klemmer og helle i oss velfortjent sjampis, levert av Mikkels søster Kari.

Det ble tatt en haug med bilder, og vi ble intervjuet av en fyrvokterassistent som skulle oppdatere hjemmesiden deres. Vi skrev også en hilsen i Nordkapp-Lindesnes-gjesteboka deres. Som for å slutte ringen begynte det å regne og blåse ganske kraftig, antagelig for å minne oss om hvordan vi startet turen vår på Nordkapp.

Lindesnes fyr

Da var det gjort! Ca. kl 19:40 12. August kom vi frem til målet. Turen tok 26 dager. Ved fyret ventet mamma, pappa og lille Jørgen på Mikkel og søster, Håkon og Tarjei på Stian. Sjampis og ballonger var på plass! :-)

Dagen før dagen

Haha! Nå er vi i Kristiansand! Ca. 9 mil fra målet. Vi syklet over 150 km idag og i morra er det slutt. Siste natten i telt nå. Det føles ganske merkelig egentlig. Vi har vært på veien i nesten fire uker, syklet 12-13 mil om dagen og bodd i telt. Mobilen har vi ladet på esso og kiwi. På de samme stedene har vi lånt dassen. Låra er sure, rumpa er sår og vi har tidenes skille etter sola. Det har har gått oppover og nedover som en berg og dal-bane. Både med veiene, formen og noen ganger humøret. Det høres ganske primitivt og slitsomt ut når man er vant til det vanlige A4-livet, men gjett hva? Det er faktisk ikke så ille. Man finner en hverdag uansett og tilpasser seg fort. Dagene går, man får rutiner og glemmer det 'vanlige' livet. Dessuten så er man jo høy på endorfiner hele tiden. :-) Men nå er det altså snart slutt og vi skal tilbake til A4. Det inkluderer en sixpack eller to! (Og minst 6 mnd uten havregryn). Blir nok bra det også. ;-)

Dag 25: Bostrak - Kristiansand

151 km. Vi startet tidlig og teltet var skikkelig vått. Sola varmet litt, men det var ikke varmt her i sør. Etter en god frokost i sola kjempet vi oss over Gautefallet. Det var tungt å komme igang, men bakkene ned på andre siden var kjærkomne. På "Telemarksveien" rv 41 gikk det veldig greit nedover. Så greit at vi kom helt til Åmli før lunsj. Videre sørover fortsatte de gode veiene, dog litt mer opp og ned enn tidligere. Beina var tunge, men vi kom oss tilslutt til Birkeland. De siste tre milene til Kristiansand var dagens mest slitsomme. Vel framme fant vi fort mat og øl og i mørket fant vi også campingplassen!

Dag 24: Hvittingfoss - Bostrak

132 km. Frokosten ble fortært på en bensinstasjon på Hvittingfoss. Herlig mange moteløver i dette området! Veien videre mot Steinsholdt var relativt flat, men noen lange bakker var tunge. Bakkene over til Siljan og videre til Skien var enda verre. Etter alt slitet var det herlig med karbonader hos moren til Stian. Stolte foreldre sendte oss videre mot Drangedal. Den veien var et helvete for slitner kropper. Ingen flate partier, bare opp og ned. Vi møtte ikke Sputnik, men en mann på over 80 som fortsatt konkurrerte og var 7 ganger verdensmester. Noen mil senere, ikke lenge etter Bostrak, fant vi et sted med så vidt plass til teltene.

Dag 23: Sløvika (Jevnaker) - Hvittingfoss

121 km. Vi våknet til grå og trist himmel, men regnet hadde gitt seg. Vi måtte snart kaste regntøyet. Det kom en regnbyge til, men ellers hadde vi fint vær. Vi møtte en annen syklist langs Tyrifjorden i samme ærend som oss. Etter en tett trafikkert vei til Hokksund var det godt å ha gamleveien til Kongsberg alene. Der møtte vi Tom, middv var bra med litt støtte og tips til videre rute. Vi valgte rute om Skien. To mil senere fant vi plass til et par telt på en rasteplass.